Frank Rune Gustavsen

Litt Av Historien

Det hele startet for over femti år siden, jeg var 15 år og medlem på en kommunal ungdomsklubb i Tønsberg Club Siss. Denne kvelden skulle vi ha konsert og for første gang konsert med en pop gruppe med navn The Enemies fra Tønsberg. Salen var full og stor stemning, inn på scenen kom 4 fire unge gutter med sleng bukser fargerike skjorter og hoved personen i bandet hadde langt hår, hvite bukser og en stripete skjorte med flere kjeder rundt halsen, Jahn Teigen hadde entret scenen og satte igang et forrykende show og en stemme som vi ikke hadde hørt live før.......... Det var denne kvelden som gjorde at jeg ble super fan og en kveld som gjorde at Jahn Teigen forble mitt store idol. Jahn forsvant etterhvert fra Tønsberg også etterhvert ut av landet.
Jahn sa bestandig at han ikke glemte Tønsberg og han kom alltid tilbake.
Første gang han kom tilbake etter bruddet med The Enemies var 14. september 1968 Da med konsert på festlokale Viking i byen og da med gruppen Red Squars husker dette veldig godt for det var dagen min søster giftet seg og jeg rømte bryllupet uten at noen merket det, jeg måtte bare møte min store helt og hvilken kveld det ble og en liten prat hadde han også tid til. Jahn har i alle år vært imøtekommen og bestandig hatt tid til en prat uansett hvor vi traff hverandre og møtene gjorde at vi ble venner og praten gikk alltid hvordan Tønsberg hadde det og historiene hans om musikk og opplevelser. Neste store møte var stort for meg, jeg var sammen med noen venner på Ragnarock i Holmenkollen 1973, Norges Woodstock festival. Deilig sommerdag med nesten 40000 ungdommer samlet til et stort Flower Power stemning. Nyskjerrig som jeg var jeg hadde jo lyst til å se de store idolene Mungo Jerry og andre internasjonale popgrupper, Mungo hadde den sommeren hiten In The Summertime. Men en gruppe gledet jeg meg til å oppleve og det var Popol Vuh og mitt store idol Jahn Teigen. Jeg stilte meg opp ved sperringene til backstage område og den var godt bevoktet, da hører jeg en roper navnet mitt og der står Jahn, kommer bort å ber meg komme innenfor. Der sto jeg blant Europas toppartister og Jahn som vanlig lurte på hvordan Tønsberg hadde det og praten gikk på hvor stort det var for ham å få opptre for så stort publikum.



Historiene er mange men til sist vil fortelle om julidagen 2009 da jeg la ut på facebook etter den store premieren til Jahn Teigen på Oseberg Kulturhus og som ble en super suksess at nå må vi få den den mannen på sokkel. Etter to år kunne jeg og Marianne Larsen stolt avduke skulpturen av Jahn Teigen. Jahn sa til meg at vi ikke kunne kalle den for en statue men en skulptur, en statue er noe man får når man er død og inntil til videre med litt latter i munn fortalte han at dette er en skulptur og det med en bestemt stemme. Husker godt at jeg sto der med armen rundt ham med Siw Renate Søyland spilte Brygga i Tønsberg statuen var avduket av Sara, jeg kikket ned på Jahn og bak solbrillene så jeg tårene trille nedover kinnene hans. som han senere sa ...Dette er det største jeg har opplevd. Årene etter avdukingen ble det stille rundt Jahn, vi hadde mail kontakt og han fortalte at nå hadde han fått så mange premier som han kalte det, statue, Olavs orden, egen utstilling på Rockheim og mange mange priser, nå var tiden inne for å sette seg ned å fordøye alle premiene. Den 10. april 2019 var jeg på vei til Klockargården etter en hyggelig invitasjon fra Jahn, den dagen vil være det største minnet jeg har etter Jahn. Vi fikk flere timer sammen og jeg så da at sykdommen hadde tatt godt tak i den lille kroppen med den store stemmen, timer som gikk på hvordan det sto til med Tønsberg og vi mimret og han fortalte mang fantastiske historier og når jeg forlot Klockargården skjønte jeg at dette var siste gang jeg ville oppleve min gode venn og idol live. Takk for alt du har gitt meg. Hvil i fred
Frank Rune Gustavsen